Jeg reiser alene

Tyngst for mamma eller barnet ved avreise?

Jeg tror det er tyngst for mamma-hjertet jeg 🙂 

Nå har jo jeg smålig flyskrekk..  
Men, hver eneste gang hun reiser med fly så får jeg en liten sånn «herregud så stor hun har blitt». Det slår ikke feil. 

Men, hun har jo det, blitt stor altså.. Selvstendig og flott på så mange måter. 

Jeg, sett fra et helt objektivt sted, har jo bare verdens beste barn.. Hehe 🙂 

Hun mokker ikke, hopper rett i det, reiser med fly og synes det er gøy. Slekter ikke på sin mor der i allefall, det er både sikkert og visst, for jeg holder på å  nappe vattingen ut av setene. (Nesten i alle fall)

Det er kjedelig hver eneste gang hun reiser, både jeg og søsknene kjenner på det. De leter, skjønner fortsatt ikke helt det med at hun ikke er hjemme. Men, det kommer vel plutselig en dag det og, at de forstår at hun er borte i ny og ned. Åsså er det så utrolig kjekt når hun kommer hjem igjen da,. For både store og små. 

Minste lyser opp og blir ett eneste stort glis, skal vise søsteren alle lekene, og er skikkelig på henne helt til senga kaller.. 

Lillebror er også er en eneste stor flirfull ramp når søsteren kommer hjem igjen, da er det herjing som står høyest på lista, og hun er strengt tatt ikke vanskelig å be :p

Tror hun og syns det er godt å komme hjem jeg. Velger i hvert fall å tro det. 
Til og med bikkja blir tullerusk.. 

*Bare små tanker i hverdagen*

Legg igjen en kommentar