Nå kommer vinteren

Jeg hadde glemt hvor tidlig det ble kaldt.

 

De blå graderne kommer med stormskritt, nærmere og nærmere..
Man ser snøen krype varsomt nedover fjellene som ett dryss av melis. Råskodda (tåke) kommer oftere og oftere og brer seg som lange skjerf rundt fjellhalser, legger seg som tykke lag over skogsgrensen og blir liggende, kald, fuktig og rå, ofte er den der enda når man står opp om morgenen. Enkelte dager ligger den der faktisk hele tiden..

 

Ute er det en helt fantastisk idyll. En idyll jeg ikke trodde jeg hadde savnet, i hvert fall ikke SÅ mye.
Det lukter friskt ute, og de dagene som snøen trekker seg ekstra langt ned i fjellsiden så er det ekstra, ekstra deilig luft.
Løvet er blåst bort, trærne står nakne.. Noen steder kan du se at det henger bær ennå, (rogn) det setter nok fuglene pris på.
Selv om mye av bladene er blåst bort, så er det fremdeles en hel del høstlige farger, klart, det blir mindre og mindre mens naturen gjør seg klar til å ta mot vinteren, i all dens prakt.

Barna spør hver eneste dag nå, «Hvor lenge er det til snøen legger seg på bakken? Hvor lenge er det til vi kan stå på ski? Hvor lenge er det til vi kan ake?» De gleder seg helt klart!

Men det blir kaldt! Enkelte vintre er harde her i Nord, både lange og kalde.
Noen vintre er det mengder og mengder med snø, mens andre er det nesten bare bråkulde og barfrost..

Vi håper på en mild og snøfull vinter, det tror jeg barna vil like!

Det er så godt å være hjemme igjen <3

Legg igjen en kommentar