Oppturer

… og nedturer…

Det er det som følger helsebildet mitt akkurat nå.

Den ene dagen kan alt virke å være litt bedre, man tar i ett tak, gjør litt ekstra,..

Hva skjer da? Joda, nedturen kommer å biter deg hardt og brutalt bak. Gir deg en oppvekker du sent vil glemme.

Smertene kommer som lyn fra klar himmel, slår ned i muskler, sener, plasser i kroppen du egentlig ikke ante at fantes. <Herlig>

Sånne dager så ønsker man bare at en hadde egenskapene til strutsen, (les: stikke hodet i bakken) eller at man hadde et hi som man bare kunne gjemme seg i. Men det er ikke sånn det funker. Man må prøve.. Prøve å fungere, være tilstede for de små.

For all de små, de merker at noe er galt, men det er jo ikke kjekt at man plutselig bare blir liggende i sengen hele dagen heller. Verken for deg eller barna. (Ikke for hodet heller for den del)

Så hva gjør man? Joda, det man har gjort hele livet. Biter tennene sammen, står på så lenge barna er våkne og mer eller mindre kollapser når de er i seng. (Mange dager er slik, desverre)

Herlig ikke sant?
-Kanskje ikke, men barna hadde en kjekk dag.. Risgrøt til middag, barnetv, lek, bad/dusjing før kveldsmaten, som ikveld var litt ekstra koselig (Vafler).
De har lekt, rast, herjet, hatt det bra.. De har vært i godt humør stort sett hele dagen,. Storebror på 2,5 har lært lillesøster på 1,5 å «skremme» mamma å pappa :p haha.. De har det så morsomt..

Storesøster lager teppehytter, leker, herjer og er bare kjempegod og hjelpsom 🙂

I morgen er nok en dag, håper den er bedre enn denne.
Tenker jo da ikke på innholdet, for det har vært en fin dag sånn rent innholdsmessig. -Skulle bare ønske jeg kunne nytt den til det fulle, vært med på alt uten å føle at kroppen skal falle fra hverandre liksom 🙂 Det ønsker jeg meg for fremtiden.. En kropp som fungerer bedre enn det den gjør nå..

Så, da er det det jeg må jobbe med fremover da 😉

Men, hvor starter man?
Har gjort endringer kostholdsmessig, og noe funker jo.. Ikke på smertene, men på magen i allefall.
Så, hva kan hjelpe på smertene? Har tenkt litt alternativt.. Er det kanskje noe å prøve? Fotsoneterapi? Yoga? Akupunktur? 
En plass må man starte, så jeg skal sjekke ut litt om hva som er aktuelt her i omegn. 🙂 Kanskje noe fungerer.

Så er det dette med egentrening da.. hadde vært supert med en treningskompis. En som sto på og «forpliktet» seg til å trene så å så mange ganger pr uke/mnd og til faste tidspunkter, men det er vanskelig å finne det i min omgangskrets merker jeg. Veldig få som har <tid> virker det som.

Man får vel bare bite i det sure eplet å starte en plass.
Noen som har forslag til **noe**?

(Dette innlegget var opprinnelig skrevet for halvannen uke siden.)

Legg igjen en kommentar