Det er en skam!

Jeg har lenge tenkt på å skrive dette innlegget, men ikke helt visst hvor jeg skal begynne.
Selv er jeg verken frivillig, fosterhjem eller annet for dyrebeskyttelsen, men jeg har jo som mange andre Øynene i behold!

Det er direkte skammelig å se hvordan katteproblemet her til lands vokser og vokser for hvert år som går!
-Hvert år er det flere og større katte kolonier som blir «ryddet opp i».
-Hvert år ser dyrebeskyttelsen mer og mer skadede dyr. Da gjerne katter som har hatt ett hjem, men av forskjellige årsaker rett og slett har måttet klare seg selv ute.
-Hvert år blir det mer vanlig å «dumpe» katten før ferier, hvis katten skal ha kattunger eller nyfødte/litt større kattunger fordi folk ikke tar på seg ansvaret med å kastrere og eller sterilisere katten de selv har tatt til seg.
-Hvert eneste år jobber mange, mange folk både dag og natt for at de skal klare å ta seg av å hjelpe flest mulig katter..

Hvor skal det ende?

Norges befolkning burde ta seg sammen, innse at det er et kjæledyr de tar til seg og ikke minst vite det at når man har bestemt seg for å kjøpe eller anskaffe seg en katt så følger det faktisk med ett stort ansvar!
Hvis ikke katte eiere tar dette ansvaret på alvor og kastrerer eller steriliserer sine katter så ender Norge opp som mange av de varmere landene hvor syke katter (og andre dyr) vandrer gatelangs, sykdommer vil florere og innavl kan komme til å bli «standarden» for katter.

Mange veterinærer prøver å gjøre noe med dette, det er mange kampanjer ute å går hvor du får prisavslag hvis du kastrerer katten din. Mange har også gratis eller redusert pris på FIV tester. (Katte HIV/aids. Noe som blir mer og mer utbredt blant katter på grunn av de utallige kullene som blir født ute hvert eneste år!)

Selv er jeg ett såkalt hundemenneske, men jeg er glad i dyr og jeg ser hvor store problemer det er rundt omkring hos de forskjellige avdelingene til dyrebeskyttelsen. De gjør en enorm jobb, en viktig jobb, en vanskelig jobb.. Men likevel kommer de ikke så langt så lenge ikke Ola Hvermannsen gjør det de skal gjøre!

Jeg har og tenkt litt på dette med priser. En hund, en blandingshund må du betale opptil flere tusen kroner for, men en kattunge er omtrent alltid gratis. Det sier litt om hvor enkelt det er, Man trenger ikke tenke på det økonomiske engang for å få skaffe seg en katt, ikke nok med det, men mennesker som har blitt fratatt retten til å ha dyr, de kan bare hente seg nye på finn, ingen register, ingen kjøpekontrakter ingenting..
Hvor bra er det??

Mitt budskap er egentlig ganske enkelt!
Vit hva du gjør FØR du skaffer deg katt! Vit at det er et stort ansvar, at DU har et ansvar for at denne katten skal ha det bra, være frisk, ha mat og ikke minst kjærlighet nok HELE LIVET dens, og det er ikke rent få år!

Ikke kjøp eller gi en katt i Julegave, Bursdagsgave eller «bare fordi». La det være en vel overveid og god avgjørelse, en planlagt del av livet, noe bra.. Ikke la det bli en kamp for tilværelsen for et uskyldig individ som kun og bare har elsket deg!
Og hvis du skal kjøpe deg katt, hvorfor ikke adoptere en fra dyrebeskyttelsen? Du betaler et lite beløp, hjelper en katt som trenger det og får en pus som er ferdig kastrert og chippet, samt at den har hatt grundig helsesjekk hos veterinæren!

~LiJeSto~