Drømmen om drivhus


I år er virkelig drømmen om drivhus tilstede.. Har alltid hatt lyst på det, men merker jo at ettersom man blir eldre så melder det seg litt mer for hver sommer som kommer :p

Jeg og barna har ordnet oss forskjellige slike minidrivhus, plantet diverse og håper jo selvsagt at det skal gå bra. Det er tidlig ennå, men etter hva jeg har forstått skal det gå bra å så de inne og så plante de ut etterhvert. Må bare passe litt på de..
Huske at de er der, gi de litt kjærlighet og omsorg :p

Satser på at det går seg til.
Er vel som med alt annet, at det blir en rutine? 🙂

Men, virkelig.. Jeg har sånne veranda drivhus på vei i posten, så jeg har vel teknisk sett litt  lite plass, men .. Jeg ønsker virkelig å kunne ha ett skikkelig drivhus, et stort ordentlig med glassvinduer og, ja, bare et skikkelig driv hus, å kunne gjøre dette ordentlig liksom.

Men, vi får ta det vi har og gjøre det beste ut av det! Prøve oss litt frem og se hva som skjer egentlig.. 🙂
-Jeg husker ennå hvordan det luktet i drivhuset til bestemor, agurkene, tomatene, vanningen, jordbærlandet ved siden av og solsikkene som var større enn både meg og min storesøster..

Det vil jeg ha!
-Noe å henge fingrene i, noe som gir meg noe, noe som gir barna noe, at de kan se at ting faktisk blir til noe, at de kan se ordentlig hvordan maten blir til. ( i tillegg er dette noe som kanskje kan gjennomføres selv om jeg er dårlig.. og det setter jeg jo enorm  stor pris på!)

Barna syntes i hvert fall at det var skrekkelig morsomt, og de har alle tre hver sine ønsker om hva de skal få ut av dette 🙂

Eldste ønsker helst å prøve litt av alt, få frukter, mellomste, han vil bare ha blomster, -de skal være fine å se på, og minste, hun skal ha tomater,. Tomater i alle former og farger, helst i går allerede! :p

Så får vi se da, om det blir grønnsaker i år eller ikke..
Kan jo hende jeg er heldig og finner noen som har et drivhus de ikke bruker, kanskje jeg kan låne eller leie et hos noen.. 🙂
Hvis ikke, så kan det hende jeg må fri til mine foreldre om å få bestefaren til å ha et prosjekt med barna 😉 (??) Synes det hørtes ut som en veldig, veldig god plan! 🙂

~LiJeSto~

Visste du forresten at du finner meg på Instagram? :p

Når nettene blir lange

Og søvnen forblir en illusjon.
Hva gjør man da?!

Joda, da syr man 🙂

Jeg har helt sikkert sagt dette før, men jeg har jo enkelte perioder med ganske mye smerter. De periodene så er søvnen ganske dårlig.. En av mine flukter er å sy, eller å holde på med håndarbeid og ting i forbindelse med det, så enkelte netter så blir det kreative brukt som direkte smertelindring. (Les: Blir nok helst brukt som distraksjon, slik at man får tankene over på noe annet)

Uansett.. I helgen hadde jeg en sånn natt igjen, litt fordi jeg var forkjølet, og litt fordi kroppen bare var som den til tider er.
Så, jeg fant frem en eske med ferdig klipte prosjekter, en hel bunke med pannebånd som var klare til å syes sammen, så.. Da fikk maskinen kjørt seg litt da 🙂

Dette er litt store biter med restestoffer som er blitt brukt opp. Mange forskjellige mønstre, mye farger og generelt sett bare mye fint. 🙂
Litt forskjellige størrelser er det også, så litt for enhver smak kanskje?

Jeg ser at de fleste stoffene her kommer faktisk fra Stofflykke, men noe kommer og fra Ministing. Jeg handler veldig mye hos Stofflykke, både fordi det er den nærmeste fysiske butikken, men også fordi de har et vanvittig godt utvalg.. ❤

Her er resultatet av en lang og søvnløs natt. Mangler ennå å sy igjen vrengehullene med usynlige sting (for hånd) men det må jeg vente med til jeg har en litt bedre periode med hendene mine til sånn småputtel 🙂


Nå er det jo blitt ganske kjølig ute her, hvert fall om kvelden, men også på dagtid hvis det er surt og vind, så jeg må vel bare ta de små med meg ned på syrommet å la de «go crazy» i tekstilskuffene så de finner det de vil ha 🙂

Hva har du sydd i det siste?
Send meg gjerne linker i kommentarfeltet, til blogger, instagram eller annet 🙂

Du finner meg også på instagram her:
LiJeSto

 

Vil du lære å sy pannebånd??
Ta en titt *Her*

Mitt første innlegg

Det første innlegget føler jeg alltid er litt vanskelig.

Man skal på en måte presentere en hel verden i ett og samme skriv, But Here Goes Nothing..

Les mer «Mitt første innlegg»